Beautiful Chaos: The Caster Chronicles #3

Bøker har ofte et budskap og det er ikke sjeldent at du lærer noe nytt. Som regel en verdifull lekse som du a) enten snart kommer til å glemme, eller b) som virkelig setter seg og blir en del av deg. Du kan plukke opp et golf magasin, og du er nesten garantert å lære ett eller annet opp golf. Eller, du kan plukke opp en roman eller novelle om vennskap, og det er ikke usannsynlig at du lærer noe om hvor viktig vennskap er. Beautiful Chaos derimot, lærte meg at det som regel er en fordel å lese en oppfølger mens du enda har den forrige boken som et fresh minne. Det viktigste er likevel å huske navnet på karakterene.

Historien om Lena og Ethan fortsetter her i sin tredje bok. Etter Lenas syttende måne har umulig fått en helt ny mening og det uventede kan definitivt forventes. Store svermer med insekter, en varme som slår alle tidligere rekorder, mystiske stormer, for å nevne noe -- alt mens det unge paret febrilsk prøver å fatte konsekvensene og påvirkning av den forrige månen. Magien i luften er vanskelig å styre, og nå har selv Lenas familie av mektige Castere, begynt å miste kontrollen over sine egne krefter. Klokken tikker stadig nærmere, men ingen vet hvordan Gatlins skjebne kan reddes, ei hvem som må handle. 

Kort om boken:

Tittel: Beautiful Chaos

Språk: Engelsk

Serie: The Caster Chronicles #3

Forfattere: Kami Garcia og Margaret Stohl

Utgivelsesår: 2011

Sidetall: 516

Skjønt det er lenge siden jeg leste ferdig den første bokens oppfølger, Beautiful Darkness, kan jeg helt klart huske at jeg ble nokså fort ferdig. Med Beautiful Chaos, seriens tredje bok, var saken en helt annen. Ikke bare snakker vi om 500 sider, men 500 sider hvor historien frem til rundt side 400 er en uendelig masse av spørsmål og svar som "I don't know" eller "We really have to find a solution". Hele tidens bygges det opp til en slutt som ikke riktig kommer. Overraskelsesmomentet som forfatterene har bygd opp til, svekkes allerede rundt side to hundre hvor det er to ulike muligheter for hvordan boken kommer til å slutte og den faktiske slutten er mest sannsynlig. Flere ganger var jeg ved et punkt hvor jeg nesten var i ferd med å legge boken fra meg og gi opp. Likevel fortsatte jeg, for uansett hvor mye jeg mener denne serien kunne ha blitt kuttet ned til to bøker, vil jeg gjerne finne ut hvordan det ender. Cliffhangeren gjorde altså jobben sin. 

Karakterene har siden forrige bok utviklet seg, men ikke riktig nok. Man skulle tro de etter to bøker med kaos, destruksjon og ødeleggelse etterhvert ville utvikle en eller annen slags magisk evne til å løse problemer. Men neida. La oss fortsette å holde ting hemmelig og være mytiske, selv når forbedret kommunikasjon ville ha spart tid, bygninger og kanskje selv liv. Lena er heldigvis ikke like rebelsk og deprimert som i den andre boken, men jeg sliter fortsatt med å kjøpe tanken omnLenEthans udødelige kjærlighet. OK. Det er øyeblikk hvor det ikke virker usannsynlig, men uansett hvor mye jeg vrir og vender på det: Ethan og Liv hadde nok vært en tryggere og lykkeligere kombinasjon.

Etter å ha fullført denne boken som til tider kan kalles et komplett kaos, er jeg spent på fortsettelsen. Tross alt, etter tilbrakte 500 x 3 sider med karakterene vil man gjerne få en riktig avslutning. Det eneste jeg krysser fingre og tær for er 1) en ikke fult så treig historie, 2) bedre samarbeid karakterene mellom og 3) omsider en løsning. På Goodreads ga jeg boken 3 stjerner, skjønt jeg vurderte 2 1/2. Det er ingen tvil om at forfatterene kan skrive og jeg skal ikke nekte for at jeg felte en tåre på slutten.