Fortunately, the milk

Du trenger ikke engang å ha lest en Neil Gaiman bok, for å ha en viss formening om at fleste parten er a) skumle eller b) veldig skumle. Faktisk er det nok å ha sett forsidene. Legg merke til at jeg sier 'fleste parten'. Det er nemlig noen unntak: Fortunately, the milk er en av dem.

Historien vår begynner på en helt vanlig dag. Ved kjøkkenbordet, for å være mer eksakt. To barn er klare for frokost. Mer en klare, faktisk. Men det er ett problem: melken. Den er tom. Det er her pappaen kommer inn i bildet. Han setter kurs for butikken, men kommer tilbake med så mye mer enn punket på handlelisten. Gaiman tar oss med på en historie full av Wibbly-Wobbley-Timey-Wimey-stuff, sjørøvere, aliens, og ikke minst: en god del latter. 

Kort om boken:

Tittel: Fortunately, the milk 

Språk: Engelsk 

Serie: "Stand alone"

Forfatter: Neil Gaiman (med fantastiske illustrasjoner av Skottie Young)

Sjanger: Barnebok

Forlag: Harper Collins 

Sider: 101 (m/illustrasjoner, relativt enkelt språk og stor skrift) 

Dette er en sånn bok som gir meg lyst til å lære min seks år gamle søster engelsk, for så og lese den høyt for henne. Helst en gang om dagen. Men siden det foreløpig kan være litt vanskelig, nøyde jeg meg med å tvinge to gode venner til å lese den. 

En bok fylt med humor og latter som varmer helt ned til hjerteroten. Hva er ikke å like! Skjønt den helt fint kan leses i en sittestilling, er det fristende å spare den så lenge som mulig. Og når den er ferdig, jo, da er det bare å lese den igjen.