The Importance of Being Earnest
Jeg ble for første gang presentert for Oscar Wilde i en engelsktime for litt over et år siden. Vi snakket om irske forfattere, og kom blant annet innom Joyce, Yeates, Beckett og Stocker, men dersom det var én forfatter som fanget interessen min, så var det Wilde. Sjelden hadde jeg syntes at noe var like morsomt som ordspillet bak det kjente stykkets tittel: "The Importance of Being Earnest". Jeg leste hans eneste roman, "The Picture of Dorian Grey" i fjor høst, og falt pladask for Wildes skrivestilen og vittigheter. Da jeg i forrige uke plukket opp "The Importance of Being Earnest", stykket som på sett og vis introduserte meg for Wilde, konkluderte jeg med at det var på høy tid å lese det.
Handlingen kretser rundt de to vennene John Worthing og Algeron Montcrieff. Algeron, eller Algy som har funnet opp en venn som heter "Bunbury" for å slippe unna selskaper og sammenkomster han helst skulle vært foruten. Mer eller mindre i samme ærend har John Worthing diktet opp en tvillingbror, Earnest. Men for å glede sine utkårede, som begge elsker navnet Earnest, ender både John og Algeron opp med å utgi seg for å være Earnest. Da de ved et uhell ender opp med å være på samme sted til samme tid, blir de konfrontert med løgnene og historiene de har diktet opp.
Om stykket:
Tittel: The Importance of Being Earnest
Forfatter: Oscar Wilde
Utgivelse: Org. utgivelse 1895 (denne utgivelsen 2008, Oxford World's Classic)
Mitt eksemplar: Egen
Romanse spiller en viss rolle i Wildes komedie, men det er på ingen måte et av hovedtemaene. Wilde skriver derimot om menneskets egoistiske sider, både generelt og blant overklassen i det viktorianske-England. For dersom det er én ting i dette stykket Wilde virkelig morer seg over, så er det den britiske overklassen, deres syn på penger, og ikke minst giftemål. Han ser på det viktorianske samfunnets overklasse med et skråblikk, og derfor inneholder "The Importance of Being Earnest" en rekke vitser og kommentarer som det kan være vanskelig for den moderne leser å oppfatte. Men dette gjør på ingen måte stykket noe mindre morsomt, for stykket har overlevd mer enn hundre år, og ulike syn på humor det fører med seg.
Samtalene mellom to av hovedkarakterene, John og Algy, er til tider tåpelige, men da i ordets beste forstand. De oser av vittige kommentarer og absurde meninger. Karakterene ser dessuten ut til å virkelig tro på disse meningene, noe som gjør at det hele blir enda morsommere. Da jeg leste en av bokens siste scener hvor disse to snakker sammen, den såkalte "muffinsscenen", lo jeg godt! Noe av det som fascinerer meg mest med "The Importance of Being Earnest" er at tonen mellom disse karakterene er noe av den samme som man finner mellom enkelte karakterer i "The Picture of Dorian Grey". Det er alltid morsomt å finne små likheter mellom en forfatters verker!
Mens jeg leste "The Importance of Being Earnest" hadde jeg BBCs Classical Radio Theaters dramatiserte versjon av stykket, på øret. For mens det er morsomt å lese humoristiske stykker på egenhånd, er det enda morsommere å enten se stykket spilt ut på en scene, eller høre på en dramatiserte versjon mens man selv følger med i teksten. Skuespillerene var overbevisende og morsomme å høre på mens de pustet enda mer liv inn i rollene.
"The Importance of Being Earnest" har overlevd generasjoner med sine vittige kommentarer, Wildes humoristiske sans og kritiske syn på menneskets selvopptatthet. Stykket er absurd, akkurat passe latterlig, og ikke minst utrolig morsomt! Det er foreløpig det første av Wildes stykker jeg har lest, men det blir på ingen måte det siste!
Handlingen kretser rundt de to vennene John Worthing og Algeron Montcrieff. Algeron, eller Algy som har funnet opp en venn som heter "Bunbury" for å slippe unna selskaper og sammenkomster han helst skulle vært foruten. Mer eller mindre i samme ærend har John Worthing diktet opp en tvillingbror, Earnest. Men for å glede sine utkårede, som begge elsker navnet Earnest, ender både John og Algeron opp med å utgi seg for å være Earnest. Da de ved et uhell ender opp med å være på samme sted til samme tid, blir de konfrontert med løgnene og historiene de har diktet opp.
Om stykket:Tittel: The Importance of Being Earnest
Forfatter: Oscar Wilde
Utgivelse: Org. utgivelse 1895 (denne utgivelsen 2008, Oxford World's Classic)
Mitt eksemplar: Egen
Romanse spiller en viss rolle i Wildes komedie, men det er på ingen måte et av hovedtemaene. Wilde skriver derimot om menneskets egoistiske sider, både generelt og blant overklassen i det viktorianske-England. For dersom det er én ting i dette stykket Wilde virkelig morer seg over, så er det den britiske overklassen, deres syn på penger, og ikke minst giftemål. Han ser på det viktorianske samfunnets overklasse med et skråblikk, og derfor inneholder "The Importance of Being Earnest" en rekke vitser og kommentarer som det kan være vanskelig for den moderne leser å oppfatte. Men dette gjør på ingen måte stykket noe mindre morsomt, for stykket har overlevd mer enn hundre år, og ulike syn på humor det fører med seg.
Samtalene mellom to av hovedkarakterene, John og Algy, er til tider tåpelige, men da i ordets beste forstand. De oser av vittige kommentarer og absurde meninger. Karakterene ser dessuten ut til å virkelig tro på disse meningene, noe som gjør at det hele blir enda morsommere. Da jeg leste en av bokens siste scener hvor disse to snakker sammen, den såkalte "muffinsscenen", lo jeg godt! Noe av det som fascinerer meg mest med "The Importance of Being Earnest" er at tonen mellom disse karakterene er noe av den samme som man finner mellom enkelte karakterer i "The Picture of Dorian Grey". Det er alltid morsomt å finne små likheter mellom en forfatters verker!
Mens jeg leste "The Importance of Being Earnest" hadde jeg BBCs Classical Radio Theaters dramatiserte versjon av stykket, på øret. For mens det er morsomt å lese humoristiske stykker på egenhånd, er det enda morsommere å enten se stykket spilt ut på en scene, eller høre på en dramatiserte versjon mens man selv følger med i teksten. Skuespillerene var overbevisende og morsomme å høre på mens de pustet enda mer liv inn i rollene.
"The Importance of Being Earnest" har overlevd generasjoner med sine vittige kommentarer, Wildes humoristiske sans og kritiske syn på menneskets selvopptatthet. Stykket er absurd, akkurat passe latterlig, og ikke minst utrolig morsomt! Det er foreløpig det første av Wildes stykker jeg har lest, men det blir på ingen måte det siste!
Kommentarer
Legg inn en kommentar